Historien om barnevandrerne

Kontrastene mellom dagens velferdssamfunn og Norge på 1800 tallet er store. Barnevandringen oppstod i en landsdel hvor mennesker levde i generell fattigdom, mange i stor nød. Årsakene er sammensatte, men begrunnes gjerne med en uvanlig sterk befolkningsøkning i området, og gårder som stadig ble mindre. Flere familier i indre bygder vest på Agder måtte sende de eldste barna til Austlandet - Kristiansands området og østenfor - for å arbeide. Her var gårdene gjennomgående større og menneskene mer velstående.

Slik oppstod begrepet barnevandring. Barn som vandret var helt ned i 7 års alderen, og på Austlandet arbeidet de med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting. Barna vandret mellom 15 og 20 mil, som oftest flere i samme følge. De dro hjemmefra i april og vendte gjerne ikke hjem igjen før i november. Fenomenet på Sørlandet er sannsynligvis unikt i Norge, og vedvarte frem til ca. år 1910. Da startet og utvandringene til Amerika.

Eksterne kilder:

Store Norske Leksikon.

Wikipedia

 

Barnevandrestien er en 136 km lang historisk vandring på merkede stier.